plutselig begynte jeg å tenke på navnet på denne bloggen.
sol i hjertet.
jeg har nemlig en sol som alltid skinner i hjertet mitt.
jeg er ikke alltid like obs på varmen, tryggheten og livet den gir meg hver dag, men jeg vet at uten den vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
solen i hjertet mitt er Jesus.
han er min beste venn.
han er den som trøster meg når jeg har det vondt, og han gleder seg når jeg gleder meg.
han har skapt meg og elsker meg for den jeg ER.
jeg blir mer meg selv i han.
jeg får stadig oppleve kjærligheten han har til meg på nye måter.
han kjenner meg bedre enn noen annen, og han vet hva akkurat jeg trenger til enhver tid.
Jesus er med meg hele tiden.
i alt som skjer.
midt i alt stress, kav og mas kan jeg hvile hos han.
takk!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
er solen av fysisk karakter? *håpe på*
Åhhh, deilig påminnelse! Jeg vil kjenne den hvilen. Tror du jeg får lov å sitte i Guds fang mens jeg leser til eksamen? Ja! Det vet jeg at jeg gjør! *Klatre opp*
ja, den føles i hvert fall veldig fysisk til tider!:-) klart du får sitte på fanget til Gud, Irene!
Legg inn en kommentar