Tiden går i hvert fall utrolig, helt forferdelig fort! Det er sprøtt at det er så lenge siden jul at påsken er over at psykiatripraksis er over at hjemmesykepleiepraksis er i full gang at min minste lillebror konfirmeres om mindre enn en måned
Vi har skrudd klokken, og det er lyst ute lenge, lenge. Og lenger blir det for hver dag som går. HURRA! :-D Det er vår - og sommeren er på vei. Det er deilig å kjenne at solen varmer ordentlig at jeg snart kan sitte på verandaen og sole meg å leve
Det er rart å tenke på at den samme solen som skinner på meg, har skint (heter det har skint?) på alle mennesker som har levd på denne jorden. Den samme solen skapte Gud for lenge siden, og den skinte på Noah (før og etter regnet kom), David, Abraham og Jesus. Sånn i tilfeldig rekkefølge - ikke forsøk på å sortere verken etter viktighet eller kronologi. Det samme med stjernene. Abraham ble lovet at han skulle få så mange etterkommere som det var stjerner på himmelen - altså så mange at de ikke kunne telles. Jeg liker å se på stjernene og tenke på at de er gamle. Og så håper jeg at jeg skal få se et stjerneskudd. Det har jeg nemlig aldri sett.
Nå har jeg snart lest ferdig Narnia-bøkene på engelsk. Jeg har kun "The last Battle" igjen. De bøkene er så vakre at jeg må nesten gråte litt innimellom. C. S. Lewis sier så mye om Jesus på en så utrolig nydelig måte. De anbefales på det varmeste av det varme. Og de kan med fordel leses flere ganger.
Hva mer skal jeg si? Jeg har det veldig godt. Gud har velsignet meg rikt med alle gode ting. Jeg er dypt takknemlig.
Og jeg har skrevet nok et rotete, sammensatt og merkelig blogginnlegg. Tror det snart er på tide å legge ned. :-)